Daudningekvida

Som eit åpent sår

Kven kunne halde ut

Hvis eg fylgjer deg, blir eg som dei?

-Rak i rygg med fana

Til dei hengde

Dei vart som trea, livlause

Snakka ikkje, rørte seg ikkje

Handa kald, auga tomt

(Mimir, lyttar du?)

Det er langt, men trøttnas du ?

Tida står stilla, alt anna er dødt

Blod og kvad

Likgudens sol skin i kvar og

Ein sitt ansikt

Urd svarar med ekko, kva vil du gjera?

Kor la du hammaren, Thurisaz kallar ;

Røska tak i faginningas rot

Dei vart som trea, livlause

Følte ikke, høyrde ikkje

Handa kald, auga tomt

Ymir, lyttar du?

Dei vart som trea, livlause

Ymir, kvifor er du tyst?