Dendrofil for Yggdrasil

Aldri før hadde han fått auge på eit venare syn

Den massive asken strakk seg godt utover hei

Med greiner som grodde langt utenfor himmelens bryn

Han merka brått at hans kjøtgeir hadde lagt seg på snei

Stamtreet tillot at Valfader tilnærma seg

Som om det visste kor alt skulle bæra på veg

Røttene slynga seg rundt og vikla seg inn

Harpiks og sevja rant ut av den hardaste knopp

Ravnguden ynda at kvistar fór inni hans sinn

Blader og bark fortærte hans kropp

Spidda nedenfra, Brun kjente seg ekspandert

Ein kartartisk seanse som varte ni netter lang

Midt mellom glede og ve blei han eksaltert

og han gispa der han hang

Han lekke som ein sil

Dendrofil for Yggdrasil

Ygg for lenger ned mot det svartaste djup

I bunnen av holet såg han eit strålandes skin

Med sine siste krefter tok han eit svalestup

Der oppdaga han visdom i form av sigil

Då Odin kom til hadde han komt over heile sitt kjød

Med ny forstand sank han ned ifra askekall

Han må ha visst godt om den sikre død

Då han ga fra seg sin viten til Heimdall